I går (15. november) var det dags for å bli eit år eldre og kanskje litt klokare. Dagen starta nett slik ein fødselsdagen, eller jibbersdag som eg likar å kalle det, skal starte. Kjærleiken serverte kake og pakke på senga og sjølv om kaka var veldig god var det sjølvsagt pakken som frista mest!! For det fyrste var det små bursdagskattar (burskatt?) på innpakningspapiret og for det andre hadde han kjøpt alle Harry Potter bøkene til meg!!! Den finaste samleboksa med alle bøkene i pocket!! Eg døyr av glede!
Kva las du no?
søndag 16. november 2014
Gratulerer med dagen til meg!
lørdag 25. oktober 2014
Kva les eg no: Ta vare på mamma.
Dei siste to dagene har eg vore fortapt i Shin Kyung - Sook si fantastiske bok "ta vare på mamma". Boka handlar om familien til So Nyo Pak som forsvinn på Seoul jernbanestasjon. Ho er kone og mor til fem og har levd eit langt og strevsomt liv den dagen ho forsvinn. Mens familien prøver å finne ho att får vi fylgje livet og tankane til mannen hennar, eine sonen og to av døtrene.
Boka gir eit godt bilete av den desperasjonen som oppstår når kvar enkelt innser at dei eigentleg ikkje kjenner si eiga mor og kone så godt som dei sjølvsagt trudde. Den viser og kor mor er limet som held familia samla, og kor hjelpelaus ein kjenner seg når ho er borte.
Gjennom historia blir fleire spørsmål vekt til live i lesaren. Kven var den kvinna som sørga for mat på bordet til frukost, middag og kvelds? Kva tenkte ho på når ho sådde, hausta, tørka og safta dagen lang? Kva skjedde med hennar draumar og fantasiar i kvardagens strev, med barn som skal takast vare på og ein mann som forsvann når det passa han sjølv?
Eg sitt igjen med mange tankar etter å ha lese denne boka, og i mi verd vil det seie at boka er god. Svært god!!
Den er lettlest samtidig som den utfordrar. Den stiller spørsmål utan å gi vekk alle svara. Og den heng seg litt fast i meg, utan at eg heilt kan forklare korleis.
lørdag 18. oktober 2014
Kva les eg no: The eye of the wold.
fredag 17. oktober 2014
Katten...
Eg rigga meg til i sofaen med dataen i fanget og sons of anarchy surrande i bakgrunnen. "Det er på tide med et nytt innlegg" tenkte eg. "tida er inne for litt sabotasje" tenkte katten. No ligg han tvers over tastaturet og søv som ein stein. Eg tek hintet og innlegget lyt vente på seg. Enn så lenge kan du hyggje deg med eit litt dårlig mobil bilde av den mjukaste sabotøren eg kjenner!